Bærekraftsrapportering: skap endring for en mer bærekraftig verden
Hva er standarder for bærekraftsrapportering?
Standarder for bærekraftsrapportering gir et rammeverk for å måle, administrere og avsløre den samlede effekten av en organisasjons miljømessige, sosiale og økonomiske aktiviteter på planeten. Disse standardene er utformet for å hjelpe organisasjoner med å nå globale bærekraftsmål som forbedret gjennomsiktighet og ansvarlighet, forbedrede ytelsesmål for bærekraft og sterkere styringsstrukturer.
I tillegg kan standarder for bærekraftsrapportering hjelpe organisasjoner med å identifisere områder for forbedring i driften, redusere karbonfotavtrykk, håndtere risiko mer effektivt, skape delt verdi med interessenter og styrke omdømmet med ansatte, kunder, administratorer og offentligheten.
Eksempler på rapporteringsstandarder og rammeverk for bærekraft inkluderer Global Reporting Initiative (GRI), Sustainable Accounting Standards Board (SASB) og International Organization for Standardization (ISO). Hver rapporteringsstandard gir forskjellige sett med kriterier angående miljø-, sosial- og styringsinitiativer (ESG), for eksempel:
- Strategier for klimatiltak
- Administrasjon av naturlige ressurser
- Arbeidspraksis
- Retningslinjer for menneskerettigheter
- Initiativer for styresammensetning og mangfold
- Produktsikkerhetstiltak
- Oversiktsprotokoller for forsyningskjede
Opprinnelsen til standarder for bærekraftsrapportering
Bevegelsen for bærekraftsrapportering kan spores tilbake til 1960-tallet i Europa og 1980-tallet i USA, da organisasjoner som Greenpeace begynte å kreve større gjennomsiktighet rundt bedriftenes innvirkning på miljøet. Som svar på økende press begynte en rekke store selskaper å offentliggjøre informasjon om miljøytelsen.
Det tidlige fokuset for denne bevegelsen var først og fremst på miljøytelse, for eksempel karbonutslipp, vannforbruk og avfallshåndtering. Over tid har disse rapportene utviklet seg til å omfatte bredere hensyn, for eksempel sosiale og økonomiske problemer. Stort sett ansvarlig for dette skiftet er endring av holdninger til forretningsdrevet utvikling og økt offentlig etterspørsel for bedrifter for å anerkjenne samfunnsansvar.
I dag er frivillig bærekraftsrapportering vanlig blant offentlig omsatte selskaper, med mange organisasjoner som søker tredjepartssikring for å gi ytterligere troverdighet for sine opplysninger.
Hvorfor er standarder for bærekraftsrapportering viktige?
Bærekraftsrapporter gir viktig informasjon om en organisasjons aktiviteter knyttet til bevaring av naturressurser, reduksjon av forurensning, reduksjon av klimaendringer, beskyttelse av menneskerettigheter og andre aspekter ved bærekraftig utvikling. De fungerer også som et verktøy for å forstå virkningene av en organisasjons beslutninger om forretningsdrift og ytelse over tid.
Gjennom bærekraftsrapportering kan selskaper effektivt etablere mål eller referansetester som de kan holdes ansvarlige mot når det gjelder langsiktige ytelsesmål – for eksempel, forbedret ressurseffektivitet, reduserte risikofaktorer eller fremgang på veien mot netto null-utslipp.
Ved å produsere omfattende rapporter som beskriver deres bærekraftsinitiativer, kan bedrifter dessuten tiltrekke seg potensielle konsulenter som foretrekker å håndtere sosialt ansvarlige, miljøvennlige virksomheter.
Til slutt gir disse standardene og rammeverkene organisasjoner mulighet til å måle seg selv mot kolleger i bransjen. Dette gjør det mulig for organisasjoner å identifisere hvor endringer i driftsprosesser kan gjøres for å forbedre ytelsen på tvers av alle områder i virksomheten.
Hva er de vanligste rapporteringsstandardene for bærekraft?
Det finnes flere standarder for bærekraftsrapportering som har blitt vanlige for organisasjoner og bedrifter. Noen av de mest godkjente standardene inkluderer Global Reporting Initiative (GRI), Sustainability Accounting Standards Board (SASB) og International Organization for Standardization (ISO).
- Global Reporting Initiative (GRI). GRI leverer et av de eldste rammeverkene for bærekraftsrapportering. Den gir veiledning om emner som menyer, arbeidsstandarder og bedriftsstyring. På grunn av kompleksiteten brukes GRI vanligvis av mellomstore og store organisasjoner.
- Sustainability Accounting Standards Board (SASB). SASB ble opprettet i 2011 med fokus på de økonomiske konsekvensene av bærekraft – med andre ord, hvordan en organisasjons forpliktelse til bærekraftig praksis påvirker bunnlinjen deres. Denne standarden gir 13 regnskapsmåledata per bransje som kan brukes til å rapportere en organisasjons ytelse nøyaktig.
- International Organization for Standardization (ISO). ISO-standarder som 14001:2015 og 26000:2010 ble utviklet for å gi retningslinjer for henholdsvis miljøledelsessystemer og samfunnsansvar (CSR). Disse standardene dekker emner som menyer, arbeidspraksiser, miljøbeskyttelse, produktsikkerhet og kvalitetskontroll samt gode driftspraksiser.
Hver av disse standardene gir noe unikt og viktig for bærekraftrapportering, og den mest relevante standarden for en gitt organisasjon avhenger av organisasjonens spesifikke behov.
Slik velger du et rammeverk for bærekraftsrapportering eller standard
Noen rammeverk for bærekraftrapportering fokuserer på å gi en oversikt over den generelle fremdriften, mens andre gir mer inngående detaljer om bestemte områder eller prosjekter. Rammeverket eller standarden du velger, bør samsvare med dine spesielle behov, slik at du kan rapportere nøyaktig om mål og ytelse for miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) over tid.
Når du velger et ESG-rapporteringsrammeverk eller en standard, er det et par ting du bør vurdere:
- Organisasjonstype og -størrelse, siden ulike typer organisasjoner har ulike rapporteringskrav.
- Den tiltenkte målgruppen for rapportene, slik at riktig informasjon registreres og spres.
- Hvilken metodikk vil bli brukt for å fastslå vesentlighet – det vil si prosessen med å identifisere og prioritere en organisasjons viktigste ESG-problemer.
- Vesentlighetsvurderingens omfang og kompleksitet.
- Hvor mye vekt som gis til bidrag fra interessenter.
Fordeler og ulemper med bærekraftsrapportering
Bærekraftsrapportering er en god måte for bedrifter å demonstrere hvordan de prioriterer ESG-praksis, men det kommer også med noen potensielle utfordringer.
Fordeler med bærekraftsrapportering
Med bærekraftsrapportering kan organisasjoner:
- Forbedre prosesser for forretningsbeslutninger.
- Forbedre varemerkets omdømme.
- Få et konkurransefortrinn i markedet.
- Øke driftseffektiviteten og redusere kostnadene.
- Styrke kommunikasjonen med eksterne interessenter.
Ulemper med bærekraftsrapportering
På den annen side inkluderer noen av de potensielle ulempene med bærekraftsrapportering:
- Betydelige tids- og ressursinvesteringer.
- Utfordringer med samarbeid og datanøyaktighet på tvers av organisasjoner.
- At interessenter får urealistiske forventninger.
- Problemer med å måle påvirkning i bestemte områder.
- Mangel på en universell rapporteringsstandard.
Utfordringer knyttet til standardisering av bærekraftsrapportering
Bærekraftsrapportering er en viktig del av bedriftens bærekraft fordi det hjelper interessenter med å forstå fremdriften organisasjoner gjør på ESG-initiativer bedre. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til standardisering av bærekraftsrapportering, inkludert:
- Avgjøre hvilke faktorer som skal spores og rapporteres. Det er ofte mangel på konsensus om hva som egentlig skal inkluderes i bærekraftsrapporter. Noen selskaper kan fokusere på miljøproblemer som karbonutslipp eller vannforbruk, mens andre måler sosiale resultater som mangfold og inkluderingsinitiativer. Dette gjør det vanskelig å sammenligne ulike selskaper når det gjelder generelt miljø- eller samfunnsansvar.
- Innføring av konsekvente fremgangsmåter på tvers av bransjer. For å måle fremgang nøyaktig over tid eller sammenligne med konkurrenter, må det brukes sammenhengende metoder når man samler inn data og lager bærekraftsrapporter. Selvfølgelig bruker ikke alle organisasjoner samme metode til å samle inn og analysere data, og endring av individuelle praksiser kan selvsagt være arbeids- og ressurskrevende.
- Sørge for overholdelse av regler og standarder. Universell standardisering krever et stort tilsynsprogram for å overvåke og håndheve overholdelse av regler og standarder. Dette vil sikre nøyaktig rapportering og hindre organisasjoner i å forfalske tall eller manipulere datasett for å gjenspeile en mer pålitelig ESG-profil enn de faktisk har. Det ville imidlertid ta mange år og betydelige ressurser å innføre et slikt program.
Selv om konseptet med standardisering av bærekraftrapportering har sine fordeler, er det mange hindringer som må håndteres før universelle protokoller kan brukes på tvers av alle sektorer.
Teknologiens rolle i bærekraftsrapportering
Teknologi spiller en stadig viktigere rolle i bærekraftsrapportering. Noen bærekraftsløsninger hjelper for eksempel organisasjoner med å overvåke, måle og spore fremdriften til ESG-målene nøyaktig og effektivt.
Skyløsninger som Microsoft Cloud for Sustainability er utformet for å hjelpe organisasjoner med å samle data og informasjon, bygge en bærekraftig IT-infrastruktur, redusere miljøpåvirkningen av operasjoner og skape bærekraftige verdikjeder. Skydatabehandling i seg selv kan faktisk være en bærekraftig teknologi siden flytting av lokale arbeidsbelastninger til skyen kan redusere karbonavtrykket til bedrifter med opptil 98 %.
Automatiseringsverktøy gjør det også enklere for team å effektivisere prosesser som ofte er involvert i å lage bærekraftsrapporter, for eksempel sortering av relevante datasett slik at de kan analyseres mer effektivt. Dette er spesielt nyttig når man håndterer store mengder komplisert informasjon som kan ta betydelig tid å sortere manuelt.
Et annet verktøy, Instrumentbord for utslippspåvirkning, gjør det mulig for organisasjoner å estimere sine karbonutslipp – og utslipp de allerede har spart – i forbindelse med bruk av Microsoft Azure og Microsoft 365-skytjenester.
Teknologi hjelper ikke bare organisasjoner med å forbedre rapporteringsnøyaktigheten, men gir også håndgripelige bevis for tredjepartsrevisjoner – som de som kreves av GRI-rammeverk – som ofte krever bevis mot uttaltenøkkelindikatorer når de fremsetter påstander om bærekraftig forretningspraksis.
Kort sagt tilbyr teknologier mange fordeler når det gjelder bærekraftsrapportering. Organisasjoner kan bruke teknologi til å spore virkningen av aktivitetene deres i miljøet, vurdere muligheter på tvers av driftsprosesser og produktlivssykluser og utvikle handlingsstrategier for å redusere karbonavtrykket.
Slik navigerer og forbereder du deg på fremtiden for bærekraftsrapportering
Etter hvert som forskrifter endres og nye teknologier dukker opp, er det viktig for bedrifter å holde seg oppdatert med stadig kommende standarder for bærekraftsrapportering.
Å holde oversikt over relevant lovgivning og offentlige initiativer som kan påvirke virksomheten – så vel som fremdriften til konkurrenter i bransjen – kan hjelpe deg med å forutse og forberede deg på potensielle endringer før de trer i kraft.
En annen måte å navigere i nye standarder på, er gjennom samarbeid med andre organisasjoner i din sektor, eller til og med de i ikke-relaterte bransjer. Samarbeid med eksperter fra ulike bakgrunner kan gi unik innsikt i markedstrender, teknologiske gjennombrudd eller forskriftsmessige oppdateringer som kan være relevante for organisasjonens operasjoner fremover.
Til slutt er investering i teknologiløsninger som automatiserer krav til overholdelse av regler og standarder på en effektiv måte å forberede seg på endrede standarder for bærekraftsrapportering. Ikke bare sparer automatisering tid, men det reduserer også risikoen for feil og det å overse ting som kan føre til kostbare bøter senere.
Dette er bare noen få strategier selskaper kan bruke for å holde seg oppdatert på forskriftsmessige endringer og forberede seg på fremtiden for bærekraftsrapportering.
Mer informasjon om det endrede ESG-forskriftslandskapet i videoserien «La oss snakke om bærekraft».
Vanlige spørsmål
-
Standarder for bærekraftsrapportering gir et rammeverk for å måle, administrere og avsløre den samlede effekten av en organisasjons miljømessige, sosiale og økonomiske aktiviteter på planeten. Disse standardene er utformet for å hjelpe organisasjoner med å nå globale bærekraftsmål som forbedret gjennomsiktighet og ansvarlighet, forbedrede ytelsesmål for bærekraft og sterkere styringsstrukturer.
-
Det finnes mange standarder for bærekraftsrapportering som organisasjoner og bedrifter kan velge å bruke. Noen av de mest godkjente standardene inkluderer Global Reporting Initiative (GRI), Sustainability Accounting Standards Board (SASB) og International Organization for Standardization (ISO).
-
ESG-rammeverk er retningslinjer som bedrifter bruker til å rapportere om sine ikke-finansielle resultater, spesielt innen miljøpåvirkning, sosialt ansvar og bedriftsstyring. Disse rammeverkene gir bedrifter en struktur for å samle inn, analysere og rapportere relevante data om deres ESG-praksiser til interessenter, interessenter og offentligheten.
-
Det finnes mange rammeverk for bærekraftsrapportering, og siden hvert rammeverk bruker en unik metodikk og fokuserer på å måle ulike faktorer, kan organisasjoner velge å bruke ett eller flere rammeverk basert på deres behov og mål. Når det er sagt, anses GRI generelt for å være det mest brukte rammeverket for bærekraftsrapportering og brukes av mange av verdens største selskaper.
Follow Microsoft