Ifølge
Taconic Biosciences blir bare 12 % av legemiddelkandidatene som går til kliniske utprøvinger godkjent av regulatoriske myndigheter. Det lengste og dyreste stadiet under prosessen med å lage nye legemidler er kliniske utprøvinger. Dette innebærer flere faser med menneskelig testing, og hver fase har hundrevis eller tusenvis av deltakere.
Den tradisjonelle lineære prosessen med randomiserte kontrollerte studier (RCT) har ikke endret seg på flere tiår. Den mangler fleksibiliteten, hastigheten og de analytiske kreftene som er nødvendig for at den presisjonsmedisinske modellen skal fungere. Virksomheter sliter med å finne de riktige deltakerne, og ikke minst rekruttere, beholde og håndtere dem på en effektiv måte. Ineffektiviteten i denne prosessen bidrar sterkt til økte kostnader for oppdagelse og utvikling av legemidler, samt til lave godkjenningsrater. Det hindrer også innovasjon.
Legemiddelselskaper kan bruke modeller basert på prediktiv kunstig intelligens gjennom hele den kliniske utprøvingsfasen i legemiddelutviklingen, fra utforming til dataanalyse, for å bidra til å:
- Identifisere egnede pasienter ved utvinning av innhold som er offentlig tilgjengelig.
- Vurdere prestasjonene til utprøvingsområdet i sanntid.
- Automatisere datadeling på tvers av plattformer.
- Fremskaffe data til sluttrapporter.
Kobling mellom algoritmer og effektiv teknisk infrastruktur sikrer at den konstante strømmen av kliniske data renses, aggregeres, lagres og administreres effektivt. Dermed kan forskere bedre forstå legemidlenes sikkerhet og effekt uten å måtte samle inn og analysere manuelt de enorme datasettene som genereres under utprøvinger.